LATVIA

Star of Hope sitt arbeid i Latvia

Handikappede i Latvia har ingen status i sitt eget samfunn. I Latvia har man verdi i henhold til hva man kan produsere eller utrette. Kan det du gjør ikke måles kvantitativt eller kvalitativt, da regnes man som verdiløs.

Mye av Star of Hope sitt arbeid i Latvia går ut på å forandre holdninger til de handikappede, da spesielt barna. Disse barna har samme behov for å bli sett, hørt og å få bekreftelse som alle andre barn. Hjelpen består i ulike typer materiell, i tillegg til trenings- og utdannelsesprogram i form av kunnskapsoverføring fra nordiske terapeuter, fysioterapeuter, spesiallærere m.fl. til flere statlige institusjoner, barnehjem, hjem for psykisk og fysisk handikappede samt aldershjem i Latvia.

De handikappede barna er en gruppe som i Latvia, og andre tidligere Østblokkland, har vært mer eller mindre bortgjemt. Vanskelige sosiale og økonomiske omstendigheter gjør at foreldre til handikappede barn tvinges til å overlate barna sine på en institusjon. Til tross for dette er det heldigvis mange foreldre som velger å beholde sine barn. Behovene for hjelp blant disse er enorme. Foreldrene blir ofte totalt isolerte og bundet til hjemmet, et handikappet barn er ikke akseptert i samfunnet og derfor er det mange som forsøker å gjemme sine barn. De mangler også rullestoler eller andre praktiske hjelpemidler. Foreldrene har ofte ikke kunnskaper om barnas handikapp og de behov barna har, dette resulterer ofte i at barna blir understimulerte. I de verste tilfellene blir barna liggende i en seng hele livet og får medisiner for at de skal være rolige.

For disse barna har Star of Hope laget et lekotek (førskoler for handikappede) i tillegg til ulike dagsentraler. På lekotekene får barna lære seg å bruke kroppen, de får treffe andre barn, de får pedagogisk undervisning og gymnastikk. De får også prøve seg på modellering og andre former for håndarbeid.

For de eldre barna fins Star of Hopes dagsentraler. Målet med arbeidet der er at ungdommene skal lære seg å ta vare på seg selv og å ”finne sin plass i livet”. De får lære seg ulike typer arbeid; keramikk, veving, søm, skomakeri og møbelmakeri. Barna drar sammen på utflukter, ordner fester og lærer seg å kommunisere med hverandre. De lærer også hvordan de skal komme seg rundt i byen, ta bussen, handle og omgås andre mennesker. Dette er noe som hadde vært utenkelig for bare noen år siden.

Dessuten har et hundretalls pedagoger, psykologer, logopeder, sykepleiere og foreldre fått utdannelse i hvordan de skal jobbe med de handikappede barna som skal bo hjemme. Star of Hopes arbeid blant de handikappede i Latvia har også ført til at man på det Medisinske Akademiet i Riga har uteksaminert sine første arbeidsterapeuter våren-96. Integreringen av de handikappede i samfunnet er også et arbeid som sakte men sikkert gir resultater.