Tekst: Ingrid Berlgund, Star of Hope Älandsbro, Sverige
Ffoto: Ingrid& Ingvar Berlgund

Fullpakket bil
Så kunne vi endelig laste opp traileren. Som alltid blir det litt stress før alt er klart. Er alle papirer i orden til tollbehandlingen? Klarer bilen å nå frem i tide? Får jeg den nødvendige hjelp til lossing og utdeling av pakkene? - Det er mye som skal klaffe, men alt gikk heldigvis bra og vi fikk som vanlig utnyttet lasterommet i bilen fullt ut. Hver eneste millimeter var fylt opp med pakker. Vel fremme i Riga ble alle pakkene losset ut og sortert etter bestemmelsessted. 20 personer arbeidet hele natten for at alt skulle være klart til neste dag, og om morgenen kom det biler fra forskjellige steder i Latvia og hentet pakkene.

Tiden har stått stille
Å komme ut på landsbygden i Latvia er som å forflytte seg mange år bakover i tid. Det virker nesten som om tiden har stått stille her. Veiene er meget dårlige og det er vanskelige å finne frem, spesielt etter at det har blitt mørkt. Noen ganger er man ikke engang sikker på at det er en vei man kjører på. I byen Tingere i et distrikt som heter Talsu skulle vi dele ut femti pakker. Da vi kom dit, satt folk og ventet på oss. Mange hadde ventet i flere timer. Et par som hadde ventet var Liga og hennes farmor, Ilga.

Primitive boliger
Dette er et ganske vanlig syn - vegger, tak og gulv er gjennomtrukket av røk og skitt. Men selv om de små husene på landet virker primitive på oss, er det mange ganger bedre å bo der enn i et utleiehus. Det er ingen selvfølge at utleiehusene har innlagt vann og varme. I mange av dem må beboerne bære vann fra kjelleren, og for å få varme må de bygge inn egne kaminer med små skorsteiner som stikker ut gjennom vinduer og hull i veggene.


En utrolig glad pensjonist
En av pensjonistene som fikk pakke var Daile. Hun er 68 år og bor alene og har vondt for å gå. Mange av pensjonistene i Latvia har det vanskelig. Pensjonen er så liten at de klarer ikke å leve av den; de er helt avhengig av hjelp fra slekt og venner. De har ikke råd til å legge seg inn på sykehus, og de venter derfor ofte til det blir for sent. Daile ble utrolig glad for sin pakke.

Omvendte roller
Dette er pappa Dainis med tre av sine barn. En kjempeflott familie hvis skjebne berørte meg sterkt. For to år siden stakk mammaen av til Irland, og siden dengang har pappaen tatt hånd om barna sine på egen hånd. Som regel er det pappaen som stikker av.
Fordi Dainis ikke har råd til barnetilsyn, kan han ikke arbeide og familien forsøker å klare seg som best de kan. Men dette var et av de reneste og peneste hjemmene jeg besøkte. Det var naturligvis enkelt og fattigslig, men barn og vegger skinte om kapp.



Vi hadde fått med endel penger for å kjøpe inn pakker i Riga og pakke dem inn der. I Latvia pakket vi 150 pakker. Innholdet var omtrent det samme som i pakkene vi hadde med oss fra Norden. Men fordi vi ikke behøvde å ta hensyn til fortolling for disse pakkene, kunne vi legge kaffe og sukker i disse pakkene.

Handicappede - utsatt gruppe
Mange av dem som får julepakker er familier med handicappede barn eller ungdommer. Selv om situasjonen for handicappede og deres familier stadig blir bedre i Latvia, er de allikevel en gruppe som fortsatt har det svært vanskelig. De foreldre som velger å beholde sine handicappede barn hjemme fremfor å overlate dem til en institusjon, får det ofte vanskelig økonomisk. De får ingen eller svært liten støtte fra staten, både økonomisk og praktisk. Dette er Inguna sammen med lillebror Davids.

Raivis 2 år
I et veldig skittent hjem traff vi lille Raivis. Han bor sammen med mamma, fem søsken og en eldre slektning på ett lite rom med kjøkken.

"Gotteriet er mitt"
I Tukum traff vi Reines, en festlig liten gutt. Han begynte straks å sortere innholdet i julepakken. All maten han pakket opp ga han til mamma, men gotterier og kjeks la han i en haug for seg - det tilhørte ham.

Herlige strømper
En julepakke fra Norge vakte stor glede hos Liene. Hun fikk også et par nystrikkede strømper - som straks skulle prøves på. Strømpene er strikket av Elsie Murberg i Jurmuda. Hun strikker strømper på løpende bånd. Bare i fjor kunne jeg dele ut rundt 1000!! strømper.

lliene
Mamma Liene sammen med sine fire barn. Barna var rene og velstelte selv om hjemmet var både fattig og skittent.
Liene er bare 30 år, men et slitsomt liv har gjort at hun ser mye eldre ut. Hun arbeidet tidligere som rengjøringshjelp, men er nå arbeidsløs. Hyllene på det lille kjøkkenet var tomme, så den velfylte julepakken var meget velkommen.

Enda en gang en stor, stor takk til alle dere som har vært med og gitt julepakker til Øst-Europa! Jeg håper at dere vil være med til neste år også.
Du kan også ellers være med på vårt langsiktige arbeid for barn rundt om i verden.

Les om vår innsats i Gomel

Bli fadder